30-12-2008, 06:24 PM
Dette uret er tidligere blitt presentert her på forumet, men – som det blir sagt – en god ting kan ikke gjøres for ofte.
Det hele begynte slik: Tidlig i februar 1971 kjøpte jeg ny klokke. Å nei da, jeg husker ikke så godt, det er ikke mer innviklet enn at selgeren risset inn datoen på innsiden av baklokket – 1-2-71.
Nåvel, klokka var – og er – en Tissot Seastar PR 516. Fin klokke, og så hadde den jævelig barsk lenke – hvis man i det hele tatt kan kalle det lenke. Håndjern vil jeg kalle det i dag, men på 70-tallet var dette flotte saker. Men det var slett ikke behagelig å ha denne riggen på armen og etter et par år var jeg lei hele greia. Jeg skaffet meg en ny Certina DS 2 og Tissoten forsvant ned i en skuff og ble glemt.
35 år gikk. Sommeren 2008 rotet gjennom en hel del gamle saker, og der lå den – nesten like fin. Nå ble det slutt på mørketiden i skuffen. Jeg plukket av lenken – håndjernet – og leverte klokka til en kamerat som leverte den til en kamerat som leverte… osv. for full overhaling, nytt glass, polering – hele balletten.
Etter behandlingen var Tissoten nesten som ny igjen. Håndjernet ble montert for fotografering. Deretter fikk klokka en ny fin brun lærreim med foldelås fra Julian Kampmann i München.
Stor stas altså, og min gamle – og delvis glemte – Tissot har kommet til heder og verdighet igjen.
mvh,
Gringo (Øyvind).
Det hele begynte slik: Tidlig i februar 1971 kjøpte jeg ny klokke. Å nei da, jeg husker ikke så godt, det er ikke mer innviklet enn at selgeren risset inn datoen på innsiden av baklokket – 1-2-71.
Nåvel, klokka var – og er – en Tissot Seastar PR 516. Fin klokke, og så hadde den jævelig barsk lenke – hvis man i det hele tatt kan kalle det lenke. Håndjern vil jeg kalle det i dag, men på 70-tallet var dette flotte saker. Men det var slett ikke behagelig å ha denne riggen på armen og etter et par år var jeg lei hele greia. Jeg skaffet meg en ny Certina DS 2 og Tissoten forsvant ned i en skuff og ble glemt.
35 år gikk. Sommeren 2008 rotet gjennom en hel del gamle saker, og der lå den – nesten like fin. Nå ble det slutt på mørketiden i skuffen. Jeg plukket av lenken – håndjernet – og leverte klokka til en kamerat som leverte den til en kamerat som leverte… osv. for full overhaling, nytt glass, polering – hele balletten.
Etter behandlingen var Tissoten nesten som ny igjen. Håndjernet ble montert for fotografering. Deretter fikk klokka en ny fin brun lærreim med foldelås fra Julian Kampmann i München.
Stor stas altså, og min gamle – og delvis glemte – Tissot har kommet til heder og verdighet igjen.
mvh,
Gringo (Øyvind).
![[-]](https://urdebatten.dk/images/collapse.png)