+- Urdebatten / Urforum (https://urdebatten.dk)
+-- Forum: Hovedfora (https://urdebatten.dk/forumdisplay.php?fid=79)
+--- Forum: Urforum (https://urdebatten.dk/forumdisplay.php?fid=70)
+--- Tråd: Er det noen som husker/kjenner BIFORA..? (/showthread.php?tid=70651)
Er det noen som husker/kjenner BIFORA..? - Gringo - 27-12-2008
Det sies at man ikke glemmer sin første klokke og den første damen man…….(!)
Nåja – ved nærmere ettertanke kan damen like gjerne forbli navnløs, men den første klokken husker jeg – Bifora. Det var et såkalt skoleur som kostet den nette sum av 123 kroner i 1960, hadde datovisning og jeg hadde spart pengene selv. Jeg gikk i 4. klasse og var den eneste på min skole som hadde klokke med dato – noe som gjorde meg verdensberømt på hele skolen.
Mitt gamle Bifora skoleur har dessverre gått tapt, men i den senere tiden har jeg forsøkt å grave litt i historien omkring Bifora – noe som har resultert i sammenfatningen under, samt to nye Bifora klokker.
Urfabrikken Bifora i Schwabisch Gmünd i Tyskland ble grunnlagt omkring år 1900 av Josef Bidlingmaier. Varemerket BIFORA ble sammensatt av ordene BI-dlingmaier, FOR-m, A-nkerwerk.
Josef Bidlingmaier var født i 1870 i landsbyen Strassdorf i nærheten av Schwabisch Gmünd. Som ung gikk han i gullsmedlære.
I begynnelsen produserte Bifora bare kasser som hovedsakelig ble eksportert til urfabrikker i Sveits, men ettersom etterspørselen etter klokker økte i Tyskland startet Bidlingmaier produksjon av både lommeur og armbåndsur. Den første tiden var produksjonen basert på urverk innkjøpt fra Sveits, inntil Bifora i 1928 lanserte sitt eget verk – utviklet og produsert i Schwabisch Gmünd.
I 1952 lanserte Bifora det første automatverket som var utviklet og produsert i Tyskland og i 1960 kom kronometeret Unima.
Bidlingmaier la alltid stor vekt på kvalitet og økonomisk uavhengighet. De fleste delene ble fremstilt på fabrikken i Schwabisch Gmünd, bortsett fra noen få deler som faktisk kom fra Hawaii – av alle steder.
I 1950- og 1960-årene hadde Bifora-fabrikken over 1000 medarbeidere og produserte store mengder klokker av høy kvalitet til overkommelige priser.
Og gamle Bidlingmaier styrte butikken – noen sier med jernhånd –frem til sin død i 1967.
Etter at grunnleggeren var borte gikk det fort nedover. I 1970-årene satset Bifora store summer på utviklingen av en serie med spesielt tynne quartz-verk – Flat-Line, og en tid hadde de i produksjon et merkverdig elektronisk/mekanisk urverk med motor- eller elektromagnetisk styrt balanse. Man kan fra tid til annen finne klokker med slike verk på eBay.
Fabrikken hadde ingen suksess med sin quartz-satsning og etterspørselen etter mekaniske ur minsket med det resultatet at i 1978 var Bifora konkurs og etter en tid ble konkursboet kjøpt av den indiske forretningsmannen Hiranand Gajria. Denne drev fabrikken videre frem til 1983 da det hele ble flyttet til Bengalore i India.
Det ble aldri noe fart over klokkeproduksjonen i India, og det kan vel være bra. Bifora Watch Company engasjerte seg i stedet i produksjon av komponenter for bilindustrien, og i 2006 tok historien en ny vending da den tyske urhandleren Thomas Vogt kom inn i bildet. Man kan si at Thomas Vogt hadde fått Bifora inn med morsmelken, i og med at hans bestefar var ansatt på Bifora-fabrikken og dessuten var en venn av sjefen.
Vogt fulgte sporene til India og etter diverse forhandlinger og viderverdigheter endte det med at han fikk kjøpt varemerket Bifora og alle rettigheter tilbake. Firmaet Bifora-Uhren GmbH ble etablert på den gamle adressen – Hauffstrasse 2, Schwabisch Gmünd.
I begynnelsen av 2008 kom jeg i kontakt med Thomas Vogt og det endte med at jeg kjøpte to Bifora klokker – et quartz-ur til fruen og et med mekanisk verk – Miyota 8215 – til meg selv. Klokkene kostet omkring 50 Euro pr. stk. så vidt jeg husker. Man kan si hva man vil om dette Miyota verket, men det brukes faktisk som basisverk av den lille – og ganske nyetablerte – urfabrikken Hemess i Glashütte i Sachsen. Ifølge Hemess er Miyota 8215 nærmest en vidreutvikling av det klassiske kaliber 75 fra GUB – altså det vi kjenner som Spezimatic. Begge urene jeg kjøpte av Thomas Vogt fungerer meget bra.
Bifora-Uhren GmbH har ennå ikke etablert produksjon i egen regi, men leier produksjonskapasitet ”et sted i Schwartzwald” som Vogt fortalte på telefonen.
Urene finnes dels med quartzverk fra Miyota og dels med mekaniske verk. Foruten det omtalte Miyota 8215 finnes ur med ETA 2824-2, Valjoux 7750, Unitas 6497-1 og 6498-1.
Det meste av kolleksjonen finnes på [url]"http://www.bifora.de/">http://www.bifora.de/[/url] og [url]"http://www.bifora.yatego.com/">http://www.bifora.yatego.com/[/url]
- Certina Fan - 27-12-2008
Tak for god og meget relevant info om et mærke som jeg troede var hedengangent og fuldstændig glemt. Det sker at jeg render over Bifora ure fra 60'erne, sædvanligvis er det små 30mm ure med 15 stens inhouse værker og sub sekunder. Nok i sandhed "skoleure". De er normalt løbet sur i det, og et service kan nok ikke bæres økonomisk, men de har jo stadig deres plads i urhistorien.
Fint detektivarbejde!
---
Tommy
- hannover_dk - 27-12-2008
Dejlig detaljerig gennemgang. Jeg troede også det var dødt og borte, men ganske mange af de gamle mærker findes, uden de egentlig - mekanisk set har ret meget med det oprindelige at gøre. Her synes der dog at være personsammenfald. Tak for historien
vh
Re: Er det noen som husker/kjenner BIFORA..? - viper - 19-12-2010
Tak for historien.
Jeg har stadig mit Bifora Top "skole ur" fra først i tresserne og det går stadig selv om det er noget hærget af en frisk drengs leg på landet.
Jeg gik med det fra skolestart til jeg blev konfirmeret hvor jeg fik et nyt ur.
Så det er da meget godt at det stadig går
Jeg Kan så lige sublere med at fabrikken havde:
1918 ca 70 arbejdere
1930 ca 236 arbejdere
Og ved krigsudbruddet ca 5000 arbejdere.
Under krigen fabrikerede de også tændsatser til bomber.
Mvh
viper
Re: Er det noen som husker/kjenner BIFORA..? - Hardy Jensen - 20-12-2010
jo jeg har et Bifora, desværre med to revner i glasset, kassen er som ny og uret går godt og rimeligt præcist
